Regntid & tyfonsesong i Japan 2026 – når du bør reise og når ikke

Når gjester fra Norge spør oss om reisetiden, følger det ofte med en forsiktig bemerkning: «I juni vil vi helst ikke – på grunn av regntiden.» Det er forståelig. Ordet høres ut som grå dager, klam luft og ødelagte planer. I virkeligheten er tsuyu – den japanske regntiden – en av de mest undervurderte reisetidene som finnes. Og tyfonsesongen på sensommeren er langt mindre skremmende enn ryktet tilsier. I denne artikkelen forklarer vi ærlig hva som venter deg, hvilke regioner som er særlig berørt, når en reise i juni virkelig lønner seg – og når vi ville frarådet den.

Hva tsuyu er – regntiden

Tsuyu (梅雨, ordrett «plommeregn») er den årlige regnperioden som oppstår når varme luftmasser fra Stillehavet møter kjøligere kontinentale luftmasser over Japan. Den varer omtrent fire til seks uker per region og har i over tusen år vært en fast del av den japanske kalenderen – plommene modnes i denne tiden, rismarkene settes under vann, og hortensiaene (ajisai) viser seg i full prakt.

En utbredt misforståelse: Tsuyu betyr ikke sammenhengende regn uten opphold. Virkeligheten er langt mer variert:

• Omtrent halvparten av alle dager er uten regn eller har bare korte byger om kvelden.
• Kraftige regnskyll i noen timer veksler med tørre, delvis solrike perioder – til og med i løpet av én og samme dag.
• Luftfuktigheten ligger ofte på 75–90 % – det føles klammere enn temperaturene alene skulle tilsi.
• Temperaturene ligger på dagtid som regel mellom 22 og 28 °C – behageligere enn høysommeren fra slutten av juli.

Det er altså mindre et «vær» enn en stemning: trærne dypt grønne, steinlyktene blanke av fuktighet, hagene i et stillere lys. For mange faste gjester – og for oss – er det årets estetisk tetteste tid i Japan.

Regntiden region for region

Regntiden vandrer fra sørvest mot nordøst: Den begynner i begynnelsen av mai på Okinawa og når Tōhoku først i midten av juni – hver region har altså sitt eget vindu på omtrent fire til seks uker. Grunnen er geografien: Japan er langstrakt – fra Okinawa til Hokkaidō er det rundt 3 000 kilometer i luftlinje. Tallene nedenfor er langtidsgjennomsnitt fra værmyndigheten (normalverdier 1991–2020); hvert år forskyves den faktiske starten med omtrent en uke.

Den praktiske konsekvensen: En Japanreise i juni trenger ikke bety tsuyu hele tiden. Besøker du hovedøya med Kyoto og Tokyo og legger til noen dager på Hokkaidō, opplever du nesten to værregimer på én reise – det er en av de vakre sidene ved dette landet.

Hva tyfonsesongen er

Kort sagt: Tyfonsesongen varer offisielt fra juni til oktober, med et klart tyngdepunkt i august og september; i det langsiktige gjennomsnittet går omtrent tre tyfoner i land i Japan per år, og rundt tolv kommer nær nok til å påvirke været; JMA publiserer den ventede banen opptil fem dager i forveien. Mens tsuyu er en stemningsfull, myk årstid, er tyfonene den andre ytterligheten: tropiske sykloner i det vestlige Stillehavet som på sensommeren jevnlig treffer eller streifer de japanske øyene.

Dette bør du som reisende konkret vite:

• Antall per år: Omtrent tre landfall i det langsiktige gjennomsnittet. Mesteparten av tyfonene trekker over Okinawa og Sør-Kyūshū, enkelte når Kantō eller Tōhoku.
• Varslingstid: Opptil fem dager – så langt i forveien publiserer JMA den ventede banen. Japans meteorologiske institutt (JMA) og værappen Tenki.jp gir pålitelige prognoser med høy treffsikkerhet.
• Hvor lenge en tyfon varer: I hver region som regel 24 til 48 timer med alvorlig vær – før og etter ofte strålende blå himmel.
• Trafikk: Shinkansen-strekninger og fly innstilles i god tid så snart stormvarsler gjelder. Når stormen har passert, går togene som regel igjen i løpet av noen timer – der strekninger er skadet, kan det ta dager eller uker.

Aktuell status: regntid & tyfoner 2026 – 19. oktober

Statusen i to setninger: Tyfon nr. 30 har nådd instituttets høyeste styrkenivå og passerer ifølge instituttets prognose fra 19. oktober om kvelden 23. oktober rundt 150 kilometer sør-sørvest for Yonaguni, som fortsatt ligger innenfor sirkelen der sentrum med 70 prosent sannsynlighet vil ligge; området der instituttet regner storm som mulig, omfatter 23. oktober Yaeyama-øyene og Miyako helt sørvest i Japan, de første fergene mellom Yaeyama-øyene er allerede innstilt, og ANA booker om flyvninger til og fra Ishigaki og Miyako fra 21. til 23. oktober uten gebyr. Hovedøya Okinawa og Japans hovedøyer ligger ifølge prognosen utenfor dette området til og med 24. oktober, og hvor tyfonen trekker etterpå, er åpent; på hovedøyene er det denne uken heller vind og regn som teller – 21. og 22. oktober særlig i nord, fra 24. til 26. oktober ifølge Weathernews på stillehavssiden –, og på Izu-øyene gjelder det uansett en redusert rutetabell til og med 28. oktober.

Tyfon nr. 30 kommer ifølge prognosen svært nær Okinawas sørligste øyer

Tyfon nr. 30 (internasjonalt navn Champi) har nådd instituttets høyeste styrkenivå. Om kvelden 19. oktober lå den øst for Filippinene, rundt 1 800 kilometer sørøst for Ishigaki. Ifølge instituttets prognose fra 19. oktober kl. 21.45 beholder den denne styrken til og med 21. oktober, blir deretter bare klassifisert som «svært sterk», ett nivå lavere, og trekker mot vestnordvest: Om kvelden 22. oktober ligger den rundt 390 kilometer sør-sørøst for Ishigaki, og om kvelden 23. oktober rundt 150 kilometer sør-sørvest for Yonaguni og rundt 230 kilometer vest-sørvest for Ishigaki. Sirkelen der sentrum da med 70 prosent sannsynlighet ligger, omfatter Yonaguni og rekker helt bort til Ishigaki. Området der instituttet regner storm – vind fra 25 meter per sekund – som mulig, omfatter 23. oktober Yaeyama-øyene med Ishigaki og Yonaguni samt Miyako. Om kvelden 24. oktober ligger tyfonen ifølge prognosen tydelig svekket i stredet mellom Taiwan og det kinesiske fastlandet; Yaeyama-øyene og Miyako ligger da fortsatt i området med mulig storm. Hovedøya Okinawa med Naha forblir ifølge prognosen utenfor, Japans hovedøyer langt utenfor; flyvninger fra Naha til Ishigaki og Miyako kan likevel bli innstilt. For Yaeyama-øyene regner instituttet et stormvarsel 23. og 24. oktober som sannsynlig, og et varsel om høye bølger allerede fra 21. oktober; for Miyako regner instituttet bølgevarselet fra 21. oktober likeledes som sannsynlig, og et stormvarsel fra 22. til 24. oktober som mulig. Japan Weather Association, en privat værtjeneste, venter bølger på mer enn seks meter rundt Yaeyama-øyene og Miyako 22. og 23. oktober. Blant fergene fra Ishigaki til naboøyene er de første avgangene allerede innstilt: Til havnen Uehara vest på Iriomote og til Hatoma går det ingen skip 20. og 21. oktober. Begge rederiene, Yaeyama Kankō Ferry og Anei Kankō, regner det som sannsynlig at alle avganger blir innstilt senest fra ettermiddagen 21. oktober til og med 24. oktober; for 25. oktober er det åpent. ANA booker om flyvninger til og fra Ishigaki og Miyako fra 21. oktober kl. 12 til og med 23. oktober uten gebyr eller refunderer dem, også om de blir gjennomført (per 19. oktober kl. 11.30); JAL hadde fram til kvelden 19. oktober ennå ikke offentliggjort en slik ordning for disse flyplassene, noe som ikke betyr at flyvningene deres helt sikkert blir gjennomført. Er du på Yaeyama-øyene eller på Miyako i tiden fram til 25. oktober, bør du legge utflukter til naboøyene til 20. oktober, så langt skipene går, være tilbake på Ishigaki fra naboøyene innen formiddagen 21. oktober – overnatter du vest på Iriomote eller på Hatoma, bør du avklare returen med overnattingsstedet og rederiet – og vurdere en returflyvning innen midt på dagen 21. oktober. Vil du først fly dit mellom 21. og 25. oktober, bør du vurdere å utsette reisen til tiden etter tyfonen. Hvor tyfonen trekker etter 24. oktober, er åpent. Ifølge Weathernews fører de fleste fysiske beregningsmodellene den via området rundt Taiwan videre til det kinesiske fastlandet; flere KI-modeller lar den derimot bøye av mot nordøst i retning Japan. Det er en vurdering, ikke en prognose fra instituttet.

For skipene til Ogasawara-øyene har rederiet Ogasawara Kaiun ikke meldt noen endring (per 19. oktober). Øyene kan bare nås med skip fra Tokyo, en tur på rundt 24 timer. Ifølge rutetabellen går skipet 20. oktober kl. 15 tilbake fra Chichijima, hovedøya i gruppen, og når Tokyo 21. oktober kl. 15.40, med anløp på Ōshima, den største av Izu-øyene, der det hjelper til i erstatningsrutetabellen som neste avsnitt handler om. Tyfon nr. 30 ligger ifølge prognosen om morgenen 20. oktober rundt 1 400 kilometer sør-sørvest for øya og trekker bort fra den mot vest; noen økt sannsynlighet for et farevarsel for Ogasawara-øyene ser instituttet ikke fram til og med 24. oktober. Det neste skipet skal gå fra Tokyo 23. oktober og nå Chichijima 24. oktober; om kvelden 23. oktober ligger tyfonen ifølge prognosen rundt 2 000 kilometer vest for øya. Når et skip går, bestemmer rederiet, ikke den reisende. Derfor legger vi øyer i begynnelsen av en reise og aldri på de siste dagene før hjemreisen – man reiser før stormen kommer, ikke når den er der.

Til Izu-øyene går båtene fortsatt til og med 28. oktober etter en erstatningsrutetabell – uavhengig av været. Samferdselsmyndigheten med ansvar for regionen rundt Tokyo har på grunn av mangler ved sikkerheten i selskapet forbudt rederiet Tōkai Kisen å sette inn tre av sine skip fra 9. til 28. oktober: ett av sine to store nattskip, som uansett ikke tar passasjerer på grunn av en skade på framdriftssystemet, og to av hurtigbåtene. Til de nordlige øyene fram til Kōzushima går det nå om natten et mindre skip. På dagtid går det fra Tokyo bare én hurtigbåt om dagen, og på enkelte turer anløper i tillegg skipet til Ogasawara-øyene Ōshima. Øyene i sør fram til Hachijōjima betjenes fortsatt av det gjenværende store nattskipet. Planlegger du en Izu-øy i oktober, bør du sjekke erstatningsrutetabellen før du bestemmer overnatting og returfly.

Etter tyfon nr. 25: en strekning stengt i månedsvis, andre går gradvis igjen

På halvøya øst for Tokyo tar gjenopprettingen av jernbanen langt lengre tid enn selve stormen. Tyfon nr. 25 gikk aldri i land der – sentrum passerte 21. september rundt 100 kilometer utenfor kysten –, men har etterlatt store skader. Linjen langs vestkysten er fra og med 5. oktober bare brutt på en kort strekning i Chibas sørlige forsteder, men der i minst rundt tre måneder, regnet fra 23. september. Fra enden av denne strekningen til Kisarazu går det fra og med 5. oktober tog igjen, to i timen i hver retning, og over den stengte strekningen går det erstatningsbusser. Du må regne med lange ventetider: Ifølge JR East klarer bussene bare en til to tideler av det jernbanen frakter. På den nordlige resten av linjen fram til Chiba går morgen og kveld rundt hvert tredje tog, på dagtid sju av ti; sør for Kisarazu går omtrent halvparten, og ekspresstoget langs denne kysten er innstilt til strekningen kan kjøres hele veien igjen. Strekningen gjennom innlandet går på sin største del; for den siste delen fram til endestasjonen finnes det ingen dato, der går det drosjer og busser som erstatning. Av de to strekningene til havnebyen Chōshi i nordøst går den ene hele veien igjen siden 4. oktober; den andre går også hele veien igjen siden 19. oktober, med alle ekspresstogene sine. Motorveiene er den mer pålitelige forbindelsen: Siden 23. september har de vært åpne igjen; på prefekturens øvrige veier var ifølge samferdselsdepartementet fortsatt knapt 50 strekninger stengt om morgenen 5. oktober, de fleste på grunn av ras i skråninger.

Når stormen er over, går ennå ikke alle tog igjen. Etter en tyfon blir strekningene først kontrollert for veltede trær og ras, og der noe blir funnet, tar reparasjonen dager, uker eller – som her – måneder. Ved denne stormen ble først og fremst regionalstrekningene utenfor hovedaksen – shinkansen-strekningen mellom Tokyo og Osaka – rammet. Og der en skråning først har gitt etter, skal det mindre til ved neste regn. Vi legger derfor ingen fast etappe på en regionalstrekning i dagene etter en storm og spør operatøren før hver tur til et område som bare kan nås via en slik strekning.

Når jernbanen varsler innstillinger – og hvor det tar lengre tid

Japanske jernbaner innstiller trafikken forebyggende ved tyfoner, og de varsler det etter en avtalt prosedyre: Ifølge retningslinjer som samferdselsdepartementet har utarbeidet sammen med operatørene, er det lagt opp til at meldingen om at en innstilling er mulig, kommer to dager i forveien, og den konkrete planen med strekninger og klokkeslett én dag i forveien. Det er en ramme som operatørene også utnytter tidligere: Ved tyfon nr. 25, der operatørene i Tokyo-området regnet med følger fra kvelden 20. september, kom den første meldingen den 18.; for én enkelt linje var heldagsinnstillingen den 21. allerede klar den 19. – to dager i forveien i stedet for én –, og klokkeslettene for de øvrige strekningene fulgte den 20. Den som bare venter på den konkrete planen, overser den første meldingen – og den viser allerede hvilke dager som er usikre. Også den første konkrete kunngjøringen er et arbeidsgrunnlag og ingen beslutning; vi booker ikke om noe på grunnlag av den første konkrete kunngjøringen, men sjekker igjen kvelden før den berørte dagen. For hovedøyene finnes det for øyeblikket ingen slik melding, og ifølge prognosen fra 19. oktober tyder lite på det fram til 24. oktober: Tyfon nr. 30 holder seg til da langt sør for Kyūshū og de øvrige hovedøyene. Regner det kraftigere ved en front – ifølge Weathernews særlig fra 24. til 26. oktober på stillehavssiden av Vest- og Øst-Japan –, kan imidlertid enkelte strekninger bli berørt også når tyfonen ikke når hovedøyene; ifølge Weathernews kan den, avhengig av banen, forsterke fronten på avstand. Uavhengig av dette kan stormen som ifølge Weathernews trekker over nord 21. og 22. oktober, påvirke enkelte strekninger på Hokkaidō og i Tōhoku. Viser en av instituttets neste prognoser at tyfonen holder kursen nordover mot Kyūshū eller de øvrige hovedøyene, er det tidspunktet for å lese operatørenes første meldinger.

Den neste langhelgen er 21.–23. november: 23. november er en helligdag, og alle tre dagene går alle Nozomi – de raskeste togene mellom Tokyo, Osaka og Fukuoka – bare med reserverte plasser. Hikari og Kodama har fortsatt vogner uten reservasjon. Vil du ta Nozomi 21.–23. november, bør du reservere på forhånd. 3. november er også en helligdag, men hører ikke med blant disse dagene; hvordan helligdagene faller om høsten, står i vår artikkel om Japans helligdager.

På Yakushima er den moserike kløften som Prinsesse Mononoke har gjort berømt, ifølge Yakushimas råd for fjellområdet tilgjengelig igjen siden 18. oktober – men ikke på alle stier. Veien dit er farbar igjen, enkelte steder bare vekselvis i én retning, og ifølge KKB har også rutebussen gått igjen siden 18. oktober. Åpne er stien til utsiktsklippen Taikoiwa og tilbake, som går gjennom den kjente moseskogen, og stien til Bugyō-sedertreet; enkelte strekninger, blant dem deler av den korte rundstien til Yayoi-sedertreet, forblir stengt. Fjellveiene til det eldste sedertreet og til oppstigningen mot øyas høyeste fjell har vært åpne igjen siden midten av september, og pendelbussen til det eldste sedertreet har gått igjen siden 17. september. Skadene ble forårsaket av tyfon nr. 24, som i begynnelsen av september passerte øya uten å berøre fastlandet. Et skip går ofte igjen dagen etter, en vei i bratt terreng kan trenge uker eller måneder – derfor spør vi før en øy- eller fjelletappe ikke om skipet går, men om veien er åpen. Kommer du for mosebildenes skyld, bør du før turen spørre hvilke stier som er åpne akkurat nå.

For leiebilen gjelder fortsatt én setning uten unntak: Vann på veibanen betyr snu – også når andre biler fortsatt kjører ut i det, og også når stedet ikke er sperret av. Underganger fylles raskere enn det ser ut til: Under regnværet 7. september steg vannet i en undergang i den nordøstlige delen av landet på 40 minutter fra 15 centimeter til to meter, og ett menneske omkom. Samferdselsdepartementet har begynt å stenge særlig utsatte underganger allerede fra det nest høyeste av fem varselnivåer.

Om sesongens telling

For reisende er totalantallet for sesongen det minst viktige tallet. Med nr. 30 har tellingen i år for første gang siden 2013 nådd tretti tyfoner, langt flere enn i et gjennomsnittlig helt år; august alene sto for ti av dem. På fastlandet har så langt tre gått i land – for nr. 8 fastslo instituttet landfallet i juni først i sin endelige analyse i slutten av september –, og nr. 25 er ikke blant dem. I statistikken over landfall er den derfor ikke med – selv om den har etterlatt store skader på halvøya øst for Tokyo og en jernbanestrekning er brutt i månedsvis. Hvor en tyfon trekker, og hva den gjør der, avgjør mer for en reise enn spørsmålet om den berører kysten.

Høsten kommer trinnvis

For Tokyo oppgir instituttet høyeste temperaturer på 27 og 29 grader for 20. og 21. oktober (prognose fra 19. oktober kl. 17), deretter blir det kjøligere: For 22. oktober oppgir instituttet 25 grader, for 23. og 24. oktober 20 til 21 grader. I Kyoto og Osaka ligger den høyeste temperaturen 21. oktober på 29 grader, og fra 22. oktober synker de høyeste temperaturene til mellom 23 og 24 grader. Den 20. oktober regner det ifølge prognosen periodevis i Kyoto og Osaka, stedvis med torden; 21. oktober er sannsynligheten for nedbør 70 prosent der og 30 prosent i Tokyo. Det egentlige klesproblemet i den japanske høsten er vekslingen – fra den ene dagen til den neste og i løpet av én dag: For 23. oktober oppgir instituttet 13 grader om morgenen og 23 om ettermiddagen i Kyoto. I praksis betyr det: regnbeskyttelse, et langermet lag for den kjølige morgenen og lette klær for ettermiddagen, og alt med deg samme dag – fra 22. til omtrent 24. oktober ett varmere lag i tillegg. Avkjølingen varer ikke lenge: Ifølge en melding fra instituttet fra 19. oktober er det fra omtrent 25. oktober igjen mulig med temperaturer som bare sjelden forekommer på denne årstiden, i Kantō og Kōshin, i Tōkai, på stillehavssiden av Kinki, på Shikoku og sør på Kyūshū, med Tokyo, Kyoto og Osaka. Allerede før det, 21. og 22. oktober, kan det ifølge Weathernews bli stormfullt i nord, med svært sterk vind langs kysten av Hokkaidō, og deretter kan det falle snø i fjellene på Hokkaidō og i høyereliggende strøk nord i Tōhoku – viktig for alle som er ute på fjelloverganger der for høstfargenes skyld.

For Tokyo, Kyoto og Osaka venter instituttet færre solrike dager enn vanlig den kommende måneden. Månedsvarselet fra 15. oktober, som går fra 17. oktober til 16. november, legger opp til det for stillehavssiden av Øst-Japan og for hele Vest-Japan, med vær som skifter med få dagers mellomrom; for stillehavssiden av Øst-Japan, der Tokyo ligger, regner instituttet mer nedbør enn vanlig som mest sannsynlig. Temperaturene ligger trolig over gjennomsnittet, i Tokyo, Kyoto og Osaka markert i første halvdel av perioden.

Etter regnet er det grunnen som er problemet. Der det har falt mye regn disse ukene – for eksempel på halvøya øst for Tokyo –, kan allerede litt nytt regn sette skråninger i bevegelse. Det er grunnen til at veier i høst blir stengt der været ser harmløst ut. I bakgrunnen pågår en El Niño-hendelse der avviket i september var det største siden måleserien begynte i 1949, og som ifølge instituttets rapport fra 9. oktober trolig varer inn i vinteren; mønstrene som er typiske for El Niño, var likevel ikke tydelige over Japan i september, og for været de neste ukene viser instituttet selv til sine løpende prognoser. En varm sensommer skyver som regel løvfargingen senere; når vi venter den i 2026, holder vi oppdatert i vår artikkel om høstfargene.

Kilder: Posisjon, styrke og prognose for tyfon nr. 30 ifølge tyfoninformasjonen fra Japans meteorologiske institutt (utgaven fra 19. oktober kl. 21.45); avstander beregnet av oss ut fra koordinatene; de sannsynlige farevarslene ifølge instituttets tidlige varsel om mulige farevarsler (19. oktober kl. 17), bølgene på mer enn seks meter ifølge Japan Weather Association (tenki.jp) fra 19. oktober; fergene ifølge meldingene fra Yaeyama Kankō Ferry (19. oktober kl. 17) og Anei Kankō (19. oktober kl. 12), ombookingen uten gebyr ifølge meldingen fra ANA (19. oktober kl. 11.30), at JAL ikke har en slik ordning, ifølge selskapets side om flytrafikken ved værforhold (19. oktober om kvelden); vurderingen for tiden etter 24. oktober ifølge Weathernews fra 19. oktober, regnet 24.–26. oktober, stormen i nord 21. og 22. oktober og snøen deretter ifølge en annen melding fra Weathernews fra 19. oktober; landfallene, også det som ble fastslått i ettertid for nr. 8, ifølge instituttets melding fra 29. september; tellingen siden 2013 ifølge NHK fra 15. oktober. Avgangene til Ogasawara-øyene med anløp på Ōshima fram til 28. oktober ifølge meldingen fra rederiet Ogasawara Kaiun fra 2. oktober, at det ikke er meldt endringer, ifølge rederiets meldingsside og meldingene fra rederiets kontor på Chichijima (begge per 19. oktober). Om Izu-øyene: forbudet mot tre skip ifølge redegjørelsen fra rederiet Tōkai Kisen om saken (2. oktober), erstatningsrutetabellen ifølge rederiets melding om erstatningsrutetabellen (5. oktober), skaden på nattskipet ifølge rederiets melding om verftsoppholdet (2. oktober kl. 17.30), driften etter erstatningsrutetabellen ifølge rederiets trafikkinformasjon (19. oktober), slutten 28. oktober ifølge rederiets svar på vanlige spørsmål (16. oktober). Den nærmeste passeringen av tyfon nr. 25 ifølge instituttets tyfoninformasjon (analysene fra 21. september). Jernbanelinjene i prefekturen øst for Tokyo og driften deres ifølge trafikkinformasjonen fra JR East (19. oktober kl. 20.26), gjenopptakelsen av den andre strekningen til Chōshi og ekspresstogene der 19. oktober ifølge den samme trafikkinformasjonen, erstatningsbussene og varigheten av stengingene ifølge selskapets melding om driften i prefekturen (per 14. oktober kl. 17.20); motorveiene ifølge meldingen fra NEXCO East Japan (23. september kl. 1.10), de stengte veiene og årsakene til stengingen ifølge samferdselsdepartementets 17. situasjonsrapport (5. oktober kl. 9; veier per kl. 6). Om tidsplanen for de forebyggende innstillingene: de endelige retningslinjene fra det japanske samferdselsdepartementet og jernbaneoperatørene; kunngjøringene 18., 19. og 20. september ifølge Shimotsuke Shimbun fra 18. september, Traicy fra 19. september og Rail Lab fra 20. september. Nozomi med bare reserverte plasser 21.–23. november ifølge JR Central. Om Yakushima: gjenåpningen av fjellveiene og gjenopptakelsen av bussene ifølge Minami-Nippon Shimbun fra 16. september og KTS Kagoshima fra 17. september, gjenåpningen av kløften og veien dit ifølge Yakushimas råd for fjellområdet (16. oktober kl. 15.45), de åpne og stengte stiene ifølge forvaltningen av rekreasjonsskogene på Yakushima (16. oktober), rutebussen ifølge trafikkmeldingene fra KKB Kagoshima (per 18. oktober). Temperaturer, sannsynlighet for nedbør og været i Tokyo, Kyoto og Osaka ifølge instituttets korttids- og ukesvarsel (19. oktober kl. 17), de igjen mulige høye temperaturene ifølge instituttets melding om uvanlig varme (19. oktober kl. 14.30; siden erstattes ved hver ny utgave), månedsvarselet ifølge månedsvarselet fra samme institutt (15. oktober kl. 14.30). Undergangen og de forebyggende stengingene ifølge Yomiuri Shimbuns kartlegging, El Niño-hendelsen og virkningen på Japan ifølge instituttets El Niño-overvåkingsmelding (nr. 409 fra 9. oktober). Langsiktige gjennomsnitt ifølge JMAs tyfonstatistikk 1991–2020.

Vår vurdering som arrangør på stedet: Høsten er i Japan tiden da høstregn og sesongens siste tyfoner faller sammen – og samtidig en av de behageligste reisetidene, fordi varmen avtar. Tyfon nr. 25 har vist hvor risikoen for en reise faktisk ligger: ikke i spørsmålet om den går i land, men i hva den gjør underveis – og i ukene etterpå. Tre ting er derfor viktige for oss. For det første legger vi de lange etappene på hovedaksen og ikke på en regionalstrekning – regionalstrekninger rammes hardere av en storm og trenger ofte lengre tid før de går igjen. For det andre spør vi, når en storm har vært, før en øy- eller fjelletappe ikke bare etter skipet, men framfor alt etter veien – og hvis det går opp i fjellet, etter kjøretøyet som kjører dit opp. En ferje går ofte igjen dagen etter, en fjellvei kan trenge måneder, og en vei er først åpen når også bussen dit går igjen. For det tredje innretter vi omplanlegginger ikke etter tyfonens bane, men etter når operatørene selv bestemmer – og vi sjekker allerede ved den første meldingen, i stedet for å vente på den konkrete planen. Bare når det gjelder øyer, handler vi tidligere, fordi man under visse omstendigheter ikke kommer seg bort fra en øy ved storm. At en tyfon ikke berører kysten, er ingen grunn til å blåse faren over, men bare en opplysning om hvor sentrum ligger. Fordi instituttet publiserer banen fem dager i forveien, kan en berørt reisedag til slutt nesten alltid byttes, i stedet for at hele reisen settes i tvil.

Regntiden 2026 er over

Den 4. august erklærte Japans meteorologiske institutt tsuyu for avsluttet i Hokuriku (Kanazawa) og i Sør- og Nord-Tōhoku – de tre siste regionene som fortsatt var åpne. Dermed er regntiden over overalt der den i det hele tatt finnes; Hokkaidō har ingen. I nord holdt den seg uvanlig lenge i år: I Hokuriku sluttet den tolv dager senere enn vanlig og mer enn en måned senere enn året før. At tsuyu der i det hele tatt varer inn i august, har bare skjedd ni ganger siden målingene begynte i 1951. Det falt også langt mer regn enn ellers – i Sendai mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet. Årsaken var et høytrykk over Stillehavet som denne sommeren bare strakte seg svakt nordover og lot regnfronten bli liggende over Tōhoku i ukevis.

En særegenhet i margen: Disse datoene er i første omgang bare foreløpige verdier. Instituttet går gjennom dem på nytt om høsten ut fra det faktiske værforløpet og korrigerer dem av og til med noen dager. En slutt på tsuyu er i Japan ingen bryter, men en overgang på rundt fem dager, som instituttet i ettertid fester til en dato.

Kilder: alle datoer i tabellen ifølge kunngjøringen fra Japans meteorologiske institutt (foreløpige verdier, per 4. august 2026) ; vurderingen av slutten 4. august – avstandene til gjennomsnittet og til året før, nedbørsmengdene og årsaken – ifølge Weathernews, Japan Weather Association og Mainichi Shimbun fra samme dag.

Hva det betyr for reisen din

• Etter regntiden er det varmen som teller – men ikke likt overalt. Knapt var regntiden over før kokusho-bi begynte – slik kaller Japans meteorologiske institutt siden i år offisielt dagene fra 40 °C, ved siden av manatsu-bi (fra 30 °C) og mōsho-bi (fra 35 °C). I august 2026 lå den vestlige delen av landet i en stabil høysommer: mye sol, høy luftfuktighet, mange steder over 35 °C. I Kumamoto ble det i begynnelsen av august målt over 40 °C, mer enn noen gang før i denne prefekturen. I øst var det tidvis langt mildere – i Tokyo holdt det seg gjentatte ganger under 30 °C, men til gjengjeld mer overskyet. For den klassiske ruten Tokyo–Hakone–Kyoto–Hiroshima betyr det om høysommeren: Jo lenger vestover du kommer, desto strengere blir varmen. Der det er varmt, er gjestene våre ute tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen; midt på dagen holder de seg i kjøligere omgivelser – på museet, i tehuset eller i underetasjen på et varehus, der depachika skjuler en egen verden av delikatesser.
• Om høysommeren er Nord-Japan landets behageligste hjørne. I Hokuriku (Kanazawa) og i Tōhoku begynte sommeren i 2026 offisielt først 4. august, og det er merkbart mildere der enn i vest. Har du planlagt Kanazawa, de japanske Alpene eller Tōhoku i august, har du dermed bedre kort på hånden. Etter den lange, våte regntiden planlegger vi fjellstrekninger der fortsatt med et øye på de offisielle farevarslene.
• Etter regntiden er hortensiaene over, Hokkaidō er fortsatt utveien. Ajisai-sesongen på fastlandet slutter i juli; deretter kan den bare oppleves i høyereliggende strøk og lenger nord. Vil du unngå sommervarmen helt, kombinerer du hovedøya med to til fire dager på Hokkaidō – den anbefalingen gjelder i 2026 som hvert år.

Regntiden i Tokyo 2026

I Tokyo har regntiden vært over siden 20. juli; deretter var det sommervarmen som bestemte dagsrytmen. Den hadde begynt 7. juni, omtrent på det langsiktige gjennomsnittet. Opplever du byen i denne fasen, får du klamme dager, korte og til dels kraftige byger og tørre, solrike timer innimellom – og rundt en til to uker etter starten når de berømte ajisai-templene i Kamakura og i byen toppen.

Regntiden på Okinawa 2026

På Okinawa har regntiden allerede vært over siden 29. juni, på Amami-øyene siden 1. juli; deretter var det stabil høysommer der. Den begynner tidligst her – i 2026 allerede i begynnelsen av mai – og er mer tropisk enn på fastlandet: fuktig og varm, med kraftige, men som regel korte byger. Slutten kommer vanligvis mellom midten og slutten av juni, i god tid før den stabile høysommervarmen. Reiser du hit om sommeren, bør du følge med på tyfonsituasjonen; den til enhver tid aktuelle statusen holder vi oppdatert lenger opp i denne artikkelen. Om Okinawa i det hele tatt lønner seg som en del av rundreisen din, og hvor det hører hjemme i ruten, viser vi i guiden vår Okinawa på en rundreise i Japan.

Et ekte eksempel: tyfon nr. 6 – slik forløp en tyfon i 2026

Tyfon nr. 6 (Jangmi) var i begynnelsen av juni 2026 sesongens første storm som nådde Japan – og likevel var den i hver region som regel over etter en halv til en hel dag. Dette konkrete eksempelet fra i år viser godt hva en tyfon betyr for en reise i praksis. Den oppsto 27. mai øst for Filippinene, nærmet seg Okinawa 1. juni, passerte Kyūshū og Shikoku 2. juni og gikk i land på fastlandet ved Wakayama på Kii-halvøya tidlig om morgenen 3. juni (like før kl. 5). Det var det fjerde tidligste landfallet siden statistikken begynte i 1951 og det første landfallet i juni på 14 år – i det langsiktige gjennomsnittet går tre tyfoner i land i Japan per år. Deretter trakk den langs stillehavskysten over Tōkai til Kantō og gikk allerede om kvelden 3. juni (rundt kl. 21) over til et vanlig lavtrykk øst for Tokyo.

Per 3. juni 2026, kl. 2127. mai · dannelse1. juni · Okinawa3. juni, like før kl. 5 · landfall ved Wakayama3. juni, kveld · ekstratropisk

Styrke på det kraftigste

• Kjernetrykk min. ca. 975 hPa
• Maks. vind ca. 30 m/s (10-minuttersmiddel)
• Stormfelt (fra 25 m/s): radius opptil ca. 190 km
• Felt med sterk vind (fra 15 m/s): opptil ca. 650 km

Forløpet

Hvor kraftig den var – og hvor lenge det varte

Avgjørende for vurderingen: I hver enkelt region varte selve uværet som regel bare en halv til en hel dag. Stormen vandret raskt videre, og det tunge været fulgte med. Målingene som nå foreligger, viser likevel at det var alvorlig nok på stillehavskysten – med til dels rekordnære nedbørsmengder:

• Nedbørsmengder (målt): I prefekturen Mie (Tōkai) falt det i Owase rundt 535 mm på 24 timer, på Kii-halvøya lokalt 320–380 mm, i prefekturen Kōchi over 400 mm. I Tokyo falt det 173 mm på tolv timer – i alle tilfeller de høyeste juniverdiene siden målingene begynte.
• Rekorder: Bare i prefekturen Mie satte ti av tjue målestasjoner ny rekord for nedbør i juni; i innlandet i Kansai (blant annet Nara, Yao, Kōbe) ble den kraftigste junivinden i målehistorien registrert.
• Vind (målt): Kraftigste vindkast opptil rundt 35 m/s (rundt 125 km/t) på Izu-øyene, langs kysten mange steder 25–29 m/s.
• Følger: I Tokushima, Wakayama og Mie dannet det seg «lineære nedbørsbånd» (senjō kōsuitai); for elven Kozagawa i Wakayama gjaldt for første gang det høyeste varselnivået 5.

Ærlig talt: Dette er ikke vær man ferdes bekymringsløst ute i. Men det var også begrenset til noen få timer per sted – og kunne forutses godt og vel et døgn i forveien.

Følger for trafikken

Hardest rammet ble flytrafikken: For 3. juni innstilte de to store flyselskapene (JAL og ANA) til sammen rundt 600 flyvninger – nesten 80 000 reisende måtte legge om planene, også på knutepunktene Haneda og Narita. På shinkansen var det tidvis redusert drift, særlig på Tōkaidō- og Yamagata-linjen; i lokaltrafikken rundt Tokyo ble enkelte linjer og ekspresstog innstilt. Etter at stormen hadde passert, ble togtrafikken som regel normal igjen i løpet av noen timer – shinkansen er forholdsvis robust mot vind og regn.

Kilder: Japans meteorologiske institutt (JMA), informasjon om tyfon nr. 6; Japan Weather Association (tenki.jp), meldingen om landfallet ved Wakayama 3. juni 2026 samt flere japanske medieoppslag, per 4. juni 2026; klokkeslettet for landfallet ifølge instituttets endelige analyse fra 29. september 2026 (først foreløpig oppgitt til rundt kl. 4.30). Nedbørs- og vindangivelsene er målte foreløpige AMeDAS-verdier fra 3. juni; de endelig kontrollerte verdiene publiserer JMA i ettertid.

Fordeler og ulemper ved en reise i regntiden

Først konklusjonen: En junireise lønner seg først og fremst på grunn av hortensiaenes høysesong, mindre trengsel og lavere priser; ulempene er den klamme luften, enkelte byger og utsiktspunkter som oftere ligger i skyer. Vi vil ikke tegne et ensidig bilde. En reise i juni har klare fordeler – og like klare skyggesider. Begge deler side om side:

Vår ærlige konklusjon på dette avsnittet: Er du avhengig av strålende blå himmel og perfekt utsikt til Fuji, bør du unngå regntiden. Kan du gi deg hen til stemning, planter og roligere templer, vinner du mer i juni enn du taper i sol.

Ajisai-underet – hortensiatempler over hele landet

Hvis Japans regntid har en hemmelig hovedperson, er det ajisai – den japanske hortensiaen. Over et dusin templer og helligdommer over hele landet har i århundrer vært kjent som ajisai-dera («hortensiatempler»). Noen steller hundrevis av planter, andre flere tusen – og toppen av blomstringen faller akkurat i tsuyu.

Her er et utvalg av de vakreste stedene, ordnet etter reiseregion. Blomstringstiden forskyves hvert år med omtrent en uke – datoene som er oppgitt, er gjennomsnitt.

Kamakura – klassikerne nær Tokyo

Knapt en time med tog fra Tokyo: Kamakura er selve ajisai-stedet i Japan, og det merkes også på besøkstallene. Kommer du tidlig – før klokken 9 om morgenen –, opplever du likevel disse templene i deres stille skjønnhet.

• Meigetsu-in (明月院) – selve innbegrepet av «ajisai-dera». Her blomstrer de berømte «Meigetsu-blå» hortensiaene (rundt 2 500 planter) i midten av juni i en ensartet, nesten surrealistisk blåtone. Steintrappene opp til tempelinngangen hører til de mest fotograferte motivene i Japan.
• Hase-dera (長谷寺) – på en høyde med utsikt over havet. Rundt 2 500 hortensiaer i rosa, fiolette og blå toner kanter en sti rundt tempelet; adgangen reguleres med tidsvinduer – det lønner seg å komme tidlig.
• Jōchi-ji (浄智寺) – mindre kjent, merkbart roligere, mellom Meigetsu-in og Engaku-ji. En gjengrodd bambuslund med hortensiaer langs kanten – mer stemning enn spektakel.

Kyoto & Uji – hortensiaer i den gamle hovedstaden

• Mimuroto-ji (三室戸寺) ved Uji – med rundt 10 000 hortensiaer en av Japans største bestander. I juni er det kveldsbelysning; de berømte hjerteformede hortensiaene finner du i den sørlige enden av hagen. Blomstringen er på topp i midten til slutten av juni.
• Fujinomori-jinja (藤森神社) – en shintō-helligdom i det sørlige Kyoto med rundt 3 500 hortensiaer i to adskilte hager. Mindre turistpreget enn Mimuroto-ji, ideell for reisende som uansett er i Kyoto.
• Yoshimine-dera (善峯寺) – et fjelltempel vest for Kyoto. Hortensiaene vokser i en skråning, spredt langs hele tempelveien; storslått utsikt over Kyoto-bassenget i klarvær.

Nara – det opprinnelige hortensiatempelet

Kombinerer du Nara med Kyoto, bør du sette av tid til Yata-dera (矢田寺) – historisk opphavet til den japanske ajisai-dera-tradisjonen. Rundt 8 000 hortensiaer i 60 sorter, merkbart roligere enn templene i Kyoto og Kamakura. Mer en meditativ opplevelse enn et spektakel – akkurat det regntiden egentlig lover.

Stor-Tokyo – templene nær byen

• Takahata Fudōson (高幡不動尊) – rundt en time med Keiō-linjen fra Shinjuku. Rundt 7 000 hortensiaer på en tempelhøyde; langt færre besøkende enn i Kamakura, til gjengjeld med den intime karakteren til et bydelstempel.
• Fjellbanen i Hakone – reiser du uansett til Hakone, er forsommeren et godt valg: Mellom midten av juni og begynnelsen av juli kjører den svingete smalsporbanen gjennom hele korridorer av hortensiaer. Enkelte steder senker den farten nettopp av den grunn.

Nord og sør – hvis du heller vil unngå trengselen

På Hokkaidō blomstrer hortensiaene senere (juli til begynnelsen av august) og i et kjøligere klima – øya er generelt et godt alternativ når fastlandet ligger i tsuyu. På Kyūshū er det særlig Senkō-ji ved Kurume (prefekturen Fukuoka), med rundt 7 000 hortensiaer i skråningene, som er verdt en omvei; i regionen Chūgoku lønner det seg med hortensiastien ved Kibitsu-helligdommen i Okayama – begge langt unna de overfylte klassikerne i Kansai. Leter du generelt etter slike stille steder langt fra de store turiststrømmene, finner du flere ideer i våre skjulte perler i Japan.

Om du bør unngå tyfonsesongen

Vårt korte svar: ikke generelt. Planlegger du en rundreise med stram tidsplan, tar du en viss risiko i august og september; reiser du fleksibelt og bygger inn buffertid, kan du fint reise i tyfonsesongen – særlig i de nordlige regionene. Dette spørsmålet får vi ofte – og svaret avhenger mer av hvordan du reiser enn av kalenderen. Sensommeren har tross alt også sine vakre sider: festivaler, fyrverkeri og obon-tiden. Hvilke de er, leser du i artikkelen vår om sommeren i Japan.

Planlegger du en rundreise med fast rute – for eksempel Tokyo → Hakone → Kyoto → Hiroshima → Miyajima på fjorten stramt planlagte dager –, kan en tyfon i august eller september faktisk føre til frustrasjon. Innstilte høyhastighetstog, stengte severdigheter og ombooking av ryokan på kort varsel tærer på nervene, særlig uten noen som formidler på stedet.

Reiser du fleksibelt – få faste datoer, vilje til å bli to dager lenger på ett sted, gode innendørsalternativer (museer, onsen, restaurantbesøk) –, er heller ikke august og september utelukket. Vi har hatt gjester som «ventet ut» en tyfon i en landlig ryokan i Tōhoku og som senere beskrev de to stille dagene som reisens følelsesmessige høydepunkt.

En tydelig anbefaling fra oss:

• Nybegynnere på første besøk og med fast plan: heller mai, juni (begynnelsen/midten), oktober eller november.
• Erfarne Japanreisende som er villige til å være fleksible: August og september fungerer – særlig i de nordligere regionene (Tōhoku, Hokkaidō).
• Familier med små barn: Unngå heller tyfonukene, om ikke annet på grunn av varmen og luftfuktigheten. Hvordan en Japanreise med barn kan planlegges avslappet, viser vi i vår familieguide.

Praktiske tips for tsuyu og tyfonsesongen

Hva du bør pakke

• Sammenleggbar paraply i stedet for regnjakke. I den klamme junivarmen svetter du raskere under en regnjakke enn regnet rekker å gjøre deg våt. En god sammenleggbar paraply (fås ved behov på enhver japansk stasjon for 500–1 500 ¥) er det bedre valget.
• Klær som puster. Lin, tynn bomull og hurtigtørkende funksjonsstoffer er behageligere enn tettsittende syntetstoffer.
• Et ekstra par sko. Også vanntette sko trenger ofte lufting over natten. Et par å bytte til er gull verdt.
• En skittentøypose. Fuktige klær må fraktes tilbake til hotellet – en vanntett pose i dagsekken er den enkleste løsningen.
• Et lite håndkle. Folk i Japan har alltid med seg et lite håndkle – til hender, panne og brilleglass. Uunnværlig om sommeren og i regntiden.

Apper og informasjon

• Tenki.jp eller Weathernews – Japans mest pålitelige værapper, med regnradarprognoser time for time. Begge har engelske versjoner.
• Japans meteorologiske institutt (JMA) – den offisielle værmyndigheten. For tyfonbaner og varselnivåer den mest pålitelige kilden (også på engelsk).
• NHK World – engelskspråklig TV-app med aktuelle væroppdateringer, særlig ved tyfon.

Når en tyfon nærmer seg

• Tre dager før: Gå gjennom reiseplanene og finn alternative innendørsaktiviteter på reisemålet.
• 24 timer før: Ha mat og vann for en halv dag på hotellet (hyllene i konbini er ofte tomme dagen før).
• På tyfondagen: Bli på hotellet eller ryokanen. En dag i onsen med en god bok er en dypt japansk opplevelse.
• Dagen etter: På hovedstrekningene går togene som regel igjen i løpet av noen timer – erfaringsmessig reiser de fleste gjester videre samme dag. Der strekninger er skadet, kan det ta dager eller uker.
• Ved skybrudd: hold deg høyt. I japanske byer kommer vannet som regel ikke fra elven, men innenfra – avløpssystemet klarer ikke lenger mengden (naisui hanran). Farlige er da de lave punktene: underganger, nedsenkede veistrekninger, kjellere og parkeringskjellere. Hvor dypt vannet står i en undergang, kan man ikke se utenfra – kjører du leiebil, bør du heller vente ut den ene timen høyere oppe.
• Ikke legg en etappe på den varslede dagen for gjenopptakelse. Når en brutt jernbanestrekning oppgir en dato for gjenopptakelse, er det en intensjon med forbehold om været. Sommeren 2026 ble en slik dato utsatt, og på en annen strekning ble trafikken innstilt igjen etter at den allerede hadde kommet i gang. Legg derfor en etappe til dagen etter. Og sjekk på forhånd, for strekninger som henger på én enkelt tilførselslinje, om det i det hele tatt finnes erstatningstransport: På sidebaner i fjellområder og for øyforbindelser finnes det ofte ingen.

Hvis du kjører leiebil

Siden 1. september 2026 gjelder det på japanske sideveier og boliggater uten midtlinje en tillatt høyeste hastighet på 30 km/t i stedet for tidligere 60. Det gjelder rundt 870 000 veikilometer, altså nesten alt utenfor hovedveiene. I motsetning til i Europa er dette der som regel ikke skiltet: Intet skilt betyr i Japan ikke «ingen begrensning», men nettopp denne. Ligger du 30 km/t eller mer over, betaler du ikke et forenklet forelegg, men blir strafforfulgt og får som regel ikke kjøre i 30 dager.

Hvis du heller vil reise på et annet tidspunkt

Kommer du etter denne artikkelen fram til at verken tsuyu eller tyfonsesongen er ditt bilde av Japan – helt forståelig. Det finnes tre tidsvinduer som vi særlig anbefaler for førstegangsreisende:

• Begynnelsen til midten av mai – etter kirsebærblomstringen, før regntiden. Friske templer, mildt vær, lavere priser enn i sakura-høysesongen.
• Midten av oktober til midten av november – starten på høstfargene i Tōhoku og de japanske Alpene; rolig vær, klar luft. Alt om dette i vår guide til høstfargene i Japan.
• Slutten av mars til begynnelsen av april – den klassiske sakura-høysesongen, med alle fordeler (skjønnheten) og ulemper (trengselen, prisene). Når og hvor blomstringen ventes i 2027, og hvor tidlig du bør bestille, står i vår guide til kirsebærblomstringen i Japan 2027.

En utførlig gjennomgang av alle årstidene finner du i vår egen artikkel Beste reisetid for Japan 2026: den komplette guiden.

Vanlige spørsmål

Vår konklusjon

Tsuyu og tyfonsesongen er ingen reisetabuer, men reisetider med egen karakter. Regntiden gir deg hortensiaer i full prakt, roligere templer og lavere priser – prisen for det er noen byger og en klam luft som er godt å håndtere med riktig utstyr. Tyfonsesongen er mer krevende, men ingen grunn til å holde seg unna – særlig ikke for gjester som reiser fleksibelt, eller for ruter i Japans nordlige regioner.

Rådet vårt er alltid det samme: Bygg reisen din rundt det du søker, ikke rundt det du vil unngå. Søker du ajisai, mosehager i regn og stille templer, er juni din måned. Vil du ha den blå utsikten til Fuji og plettfrie turdager, er mai eller oktober bedre. Begge deler er legitime. Begge deler er Japan.

Vi er Japan Privat: en reisearrangør for individuelle Japanreiser med base i Japan, som gir deg råd på norsk. Lurer du på om regntiden er riktig for deg – eller hvordan en sommerreise kan sikres mot tyfonrisikoen –, ta gjerne kontakt med oss, helt uforpliktende.

Om forfatteren

Kaito Osawa

Reiseplanlegger hos Japan Privat · Japankjenner som veileder deg på norsk

Kaito Osawa er født og oppvokst i Japan. I årene ved et japansk handelsselskap var han stasjonert ved kontoret i Sverige, og derfra begynte han å reise i Norden på fridagene. Fjordene, togturene nordover, lyset om sommeren – etter hvert forsto han hva nordiske reisende faktisk ser etter på en reise. Tilbake i Japan ville han jobbe med reiser som ikke følger et ferdig program, men som formes etter den som reiser. Hos Japan Privat planlegger han i dag reiser for gjester fra Norden – på norsk, med en lokalkjents blikk.